De tre kredittkortene (eventyr)

Kredittkort

Det var en gang tre kredittkort som skulle til banken for å få påfyll av mere penger. For å komme dit måtte de gå langt og lenge og lenger enn langt, og underveis måtte de over en bru, og under den broen bodde det et skummelt troll, som var viden kjent for å både skimme og svindle med kredittkort.

Først ga det lille kredittkortet seg av sted, og etter en stund kom det frem til brua med det skumle trollet under. Det trippet forsiktig utpå, og hadde ikke kommet lengre enn halvveis, før trollet kom frem fra skjulestedet sitt.

–  Nå kommer jeg og tar deg, brølte trollet til det lille kredittkortet.

–  Nei, nei, ta ikke meg, bad det lille kredittkortet.

–  Jeg er allerede overtrukket, så meg får du ingen glede av. Ta heller storebroren min som snart kommer, det mellomste kredittkortet, han har stadig høy kreditt, fortsatte han.

Trollet tenkte seg om litt og bestemte seg for å vente på det mellomste kredittkortet. Og ikke lenge etter hørte trollet det trippet på brua igjen og sprang frem fra mørket under brua.

–  Nå kommer jeg og tar deg, brølte trollet igjen. Denne gangen til det mellomste kredittkortet.

–  Nei, nei, ta ikke meg, bad det mellomste kredittkortet.

–  Jeg har nesten ingen kreditt igjen, så meg får du ingen glede av. Ta heller storebroren min, det store kredittkortet. Han er nemlig et gullkort, og har ubegrenset med kreditt, fortsatte han.

Trollet tenkte seg igjen litt om og bestemte seg for å vente på det største kredittkortet. Og ikke lenge etter hørte trollet det trampet på brua og sprang frem fra mørket under brua.

–  Nå kommer jeg og tar deg, brølte trollet igjen.

–  Og denne gangen ombestemmer jeg meg ikke.

Og ikke før trollet kom opp på brua fikk det øye på det største kredittkortet, som sto der i all sin prakt med ubegrenset kreditt.

–  Ja kom du bare, brølte det store kredittkortet tilbake til trollet.

–  For jeg har nemlig CVV2-sikring, chip og dobbel pinkode, så meg får du ingen glede av.

Da forsto trollet det var blitt lurt, og ble så sint at det sprakk. Og snipp snapp snute, så var det kreditteventyret ute …

Legg igjen en kommentar