Kort er kjekt, kort er greit, kort og godt. Vi har vel alle et eller flere plastkort i en eller annen form, til ett eller flere formål, og er man litt aktiv både her og der, blir det fort mange av dem. Veldig mange. Tenk om alle disse kunne vært samlet i ett enkelt kort?
Selv ryddet jeg nettopp i A-planen min, og der spratt det ut ikke mindre enn 16 forskjellige kort. Statoilkort, diverse bankkort, bibliotekkort, lisenskort, medlemskort, busskort, helsekort, sykesikringsbevis, donorkort og så videre. Alle til hvert sitt bruk selvfølgelig og av den typen som er «kjekke å ha med seg overalt». Stablet på bordet ved siden av meg, utgjør kortene en ikke uanselig høyde på nærmere tre centimeter. Godt fyll i lommeboka med andre ord.
Da er det det slår meg. Burde det ikke være mulig å slå sammen flere av disse kortene? De er jo tilnærmet identiske i oppbygging med både chips og magnetstripe, så å legge flere tjenester inn på en og samme må da være mulig?
For eksempel, man har et «grunnkort» med bilde og fødselsnummer på, og så legger man på de tjenestene man ønsker etterhvert. Tar man for eksempel et sertifikat av noe slags, legges det automatisk inn i kortet, og skulle man så bli stoppet i kontroll av politiet, drar de bare kortet gjennom kortleseren sin, og vips, alle data om deg kommer frem. Hvilke førerkort du har, tidligere straffedømt eller bøtelagt og så videre.
Det samme hvis du skal åpne en bankkonto. Bare ta med kortet ned i banken, de kobler chipsen opp mot sine tjenester, og vips, du har også et bankkort i samme plastdingsen. Og så det samme hvis du melder deg inn i foreninger og lag. Dra kortet, koble det opp mot foreningen, vips, er du medlem.
Ønsker du å være organdonor, legges alle nødvendige data inn i samme kortet. Ambulansen har følgelig en kortleser som kan ta ut den informasjonen de trenger, og vips, så vet de at du enten er organdonor eller trenger en helt spesiell blodtype, og kan forberede sykehuset på dette.
«Men hvordan holde styr på hvilke tjenester man har», tenker du sikkert nå, og det løses enkelt ved å lage en slags liten kortleser man kan ha hjemme, så man selv kan følge med på hvilke opplysninger som ligger inne. Samme type kortleser som alle andre også må ha, for å tilby tjenester linket opp mot et slikt universalkort.
«Blir ikke dette dyrt da?» er det nærliggende å spørre, men nei, det burde ikke bli det. Selvfølgelig blir det en engangskostnad ved å produsere alle plastkortene og litt merarbeid i forbindelse med å opprette alle terminalene som behøves, men mange av disse finnes jo allerede.Og tenk så lettvint for staten da, som bare kan koble hele greia opp mot Datalagringsdirektivet sitt …
